Arktisk værsatellitt baner vei for konstellasjon
Den arktiske værsatellitten (engelsk: Arctic Weather Satellite – AWS) til Den europeiske romorganisasjonen (ESA) er allerede kjent for sin fremragende ytelse. Den har nå oppfylt sin viktigste oppgave: å demonstrere at små, polare værsatellitter kan gi hyppige observasjoner som forbedrer korttidsvarsler, spesielt i Arktis. Til tross for at AWS er en prototype, så har ECMWF vurdert at dataene har så høy kvalitet at de benyttes i operativ værvarsling. Dette baner vei for en konstellasjon av små værsatellitter, kjent som EPS-Sterna.
Arktisk værsatellitt (engelsk: Arctic Weather Satellite – AWS) ble skutt opp i august 2024. Satellitten ble utviklet og satt i drift på bare tre år, og innenfor et svært begrenset budsjett – en såkalt «New Space»-tilnærming. AWS er et godt eksempel på hvordan New Space-tilnærming også kan levere jordobservasjonsdata av høy kvalitet.
Avgjørende var at prosjektet først og fremst var utformet for å vise hvordan en konstellasjon av lignende polarbanesatellitter kunne levere hyppige observasjoner for å støtte korttidsvarsler i Arktis og ellers. Dette behovet blir stadig mer presserende.
Etter hvert som klimaendringene fortsetter å forsterke værvariasjonene i Arktis, øker behovet for mer – og hyppigere – data, særlig målinger av atmosfærisk vanndamp. AWS er utstyrt med et mikrobølgeradiometer som leverer detaljerte målinger av fuktighet og temperatur i atmosfæren.
Konsentrasjonen av vanndamp kan endre seg raskt i denne regionen og har stor innvirkning på nøyaktigheten av værvarsler. Den nødvendige dekningen kan ikke oppnås med én enkelt satellitt, men kun gjennom en dedikert konstellasjon.
Access the video
Dataene, sammen med en rekke andre observasjoner, blir slått sammen med en korttidsprognose som er basert på tidligere målinger for å gi det mest nøyaktige øyeblikksbildet av jordens nåværende tilstand. Denne analysen fungerer deretter som utgangspunkt for å lage værmeldinger.
Informasjon fra AWS’ mikrobølgeradiometer utfyller data fra lignende sensorer på mye større satellitter levert av organisasjoner som European Organisation for the Exploitation of Meteorological Satellites (Eumetsat), US National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) og China Meteorological Administration (CMA).
Dette faktum alene er en anerkjennelse av prosjektets kvalitet og har bidratt til å åpne døren for en konstellasjon av lignende satellitter – og som sådan Eumetsat har bekreftet at Eumetsat Polar System – Stena (EPS-Sterna) vil gå videre, med mål om å skyte opp de første satellittene i konstellasjonen allerede i 2029.
ESAs prosjektleder for den arktiske værsatellitten, Ville Kangas, sier: «Vi er svært stolte over AWS, og jeg vil takke alle som har vært involvert. Vi utviklet denne innovative satellitten under svært stramme tids- og budsjettbegrensninger, og beviste at New Space-tilnærmingen kan brukes for en konstellasjon av slike satellitter.
I bane har satellitten ikke bare fungert godt, men overgått forventningene ved å faktisk bli brukt operativt til værmeldinger, noe som ikke var på listen over krav – bare for å vise at den kunne.
Nyheten om at Eumetsat nå vil gå videre med EPS-Sterna er virkelig gode nyheter, og vi ser frem til å utvikle og bygge konstellasjonen i samarbeid med Eumetsat.»
Konstellasjonen vil bestå av seks satellitter – og satellittene vil bli etterfylt to ganger i løpet av oppdragets levetid for å sikre kontinuerlig levering av data frem til minst 2042. I tillegg vil det være to satellitter som reserve, noe som betyr at totalt tjue satellitter skal bygges.
ESA vil administrere anskaffelsen av Sterna-satellittene – et samarbeidsmodell som ligner på Europas andre meteorologiske satellittprosjekt, som det geostasjonære Meteosat-prosjektet og det polarbanede MetOp-prosjektet. Den formelle avtalen mellom ESA og Eumetsat skal signeres om kort tid.
EPS-Sterna vil levere global data, med de fleste data tilgjengelige innen omtrent en time og gjenvisitttid på mindre enn tre timer for samme sted på jorden. Dette vil være et stort fremskritt sammenlignet med dagens polare satellittsystemer, som vanligvis observerer det samme området bare to ganger om dagen.
Den økte observasjonsfrekvensen vil forbedre overvåkingen av raskt skiftende værforhold betydelig, og dermed forbedre prognosene for alvorlige hendelser i utsatte regioner som Middelhavet. I tillegg vil det afylle kritiske datahull over Arktis – den regionen på jorden som varmes opp raskest og som er en viktig kilde til værsystemer som påvirker og ofte forsterker seg over Europa.
Fun fact: Sterna er det latinske slektsnavnet for terner, en fugl kjent for sine lange migrasjoner, en parallell til satellittenes polarbaner.
